Probiotika er kosttilskudd som inneholder "gode" bakterier. Folk tar disse tilskuddene i håp om å forbedre sin fordøyelse. Særlig melkesyrebakterier er mye brukt som probiotika. Noen bakteriestammer kan tilsettes i mat for å skape en balanse med Lactobacillus-bakterier i tarmsystemet. Lactobacillus-stammer, som blant annet finnes i yoghurt, hjelper til å bygge et sterkere immunforsvar.
Logikken bak probiotika er at kroppen vår inneholder en mikroøkologi av mikrober som kan havne i økologisk ubalanse, akkurat som i økologien ellers. Når økologien først er ute av balanse, vil bakterier som samarbeider godt med kroppen synke i antall og gi plass til "dårlige" bakterier. Disse er parasitter og skader helsen. Når man da tar et probiotikum, vil en større mengde "gode" bakterier overvelde parasittene og gjenopprette en sunn økologi i tarmen. De aller fleste vanlig brukte probiotika tilhører slektene Lactobacillus eller Bifidobacterium.
I kontrast til dette prinsippet står antimikrobielle produkter som tar sikte på å utradere alle bakterier. Særlig antibakterielle såper er kjent for å forstyrre den naturlige økologien i kroppen. Antibiotikakurer kan også utrydde sunne bakteriefloraer og legge tarmsystemet åpent for "dårlige" bakterier.
Noen vanlige probiotika:
Bifidobacterium bifidum
Bifidobacterium longum
Lactobacillus acidophilus
Lactobacillus bulgaricus
Lactobacillus casei
Lactobacillus plantarum
Lactobacillus rhamnosus
Lactobacillus GG
Streptococcus thermophilus