Proteinintoleranse er en tilstand hvor proteiner fra matvarer og andre fremmede kilder setter i gang prosesser som fører til sykdom og plager. Symptomene er mangeartede og varierer mye. Symptomer fra mage-tarmsystemet oppleves ofte som diaré og magesmerter, selv om disse symptomene også kan være forårsaket av virusinfeksjoner, matforgiftning eller bakterier.
Proteinintoleranse kan skyldes bioaktive peptider som dannes under fordøyelsen av proteiner, og som tas opp i blodet og når hjernen, hvor de kan forverre symptomer og plager ved en rekke tilstander. Spesielt viktig er peptider som dannes fra kasein, gliadin og gluten. Ved fordøyelsen av proteiner spaltes disse først i peptider, som er proteinfragmenter. Noen av peptidene som dannes på denne måten har vist seg å være biologisk aktive. Fra melkeproteinet kasein og fra glutenproteinet dannes det peptider som har lignende virkninger som de naturlig
forekommende morfinpeptidene (endorfiner). De betegnes derfor som opioide peptider. Ett eneste molekyl av gluten inneholder minst 20 opioide sekvenser, og det er dermed ikke uventet at mangelfull nedbrytning gir problemer.
Den amerikanske forskeren F. C. Dohan fremsatte på 60-tallet en hypotese om at schizofreni hos disponerte individer kunne utløses av peptider fra gluten. Denne teorien er senere bearbeidet og modifisert, og blir nå gjerne kalt "The opioid excess theory". Noe forenklet kan vi si at mange av symptomene en ser ved schizofreni/psykoser og autisme til en viss grad kan forstås ut fra denne teorien.
Videre arbeide ut fra denne teorien (K. L. Reichelt og medarbeidere i en rekke publikasjoner) har vist at en del barn med autisme og ADHD har økt nivå av opioide peptider fra melk og gluten i blodet. Peptider som skilles ut i urinen kan påvises med Neurozyms HPLC-analyse. Selv om opioide peptider kan spille en rolle i mange alvorlige lidelser, er det også vanlig å oppleve mer diffuse plager som konsentrasjonsproblemer, energiløshet, depresjon, mageproblemer og angst, som symptomer på proteinintoleranse.
Det er nå et økende fokus på at immunologiske forhold spiller en rolle ved utvikling av nevropsykiatriske sykdommer som feks schizofreni, og det har etter hvert kommet holdepunkter for at dette kan ha sammenheng med matantigener.
Antistoffer mot matvarekomponenter oppstår når proteiner og peptider fra maten trenger gjennom tarmslimhinnen og trigger immunsystemet. Betennelsestilstander og lekk tarm bidrar også til at dette kan skje. Proteiner fra kumelk og hvetegluten synes å ha spesiell betydning ved neuropsychiatriske tilstander, ettersom peptider fra disse kan binde seg til opioide reseptorer i nervesystemet og utøve effekter der.
Det blir stadig klarere at matinoleranse, tarmfloraen, lekk tarm og inflammatoriske forandringer i tarmen henger sammen. Neurozym arbeider derfor med å utvikle nye og bedre probiotiske produkter med fokus på disse områdene.